Jeg heter Andrea, og jeg vil fortelle om en tur jeg nylig tok med danskebåten. Jeg hadde lenge tenkt at en overfart til Danmark kunne være en fin pause fra hverdagen. Jeg gledet meg til å kjenne bølgenes brus og slippe taket på stresset hjemme. Men det jeg ikke så for meg, var hvor mye spenning jeg ville finne i et lite hjørne på båten. Et sted der spillene lyste, hjulene snurret, og det bruste i blodet når jeg satset og trykket på knappene til en slotsmaskin.
Da jeg steg om bord, kjente jeg den lette gyngingen. Bølgene slo mot skroget, og ferga ga fra seg en rolig dur som fylte kroppen min med ro. Jeg fant lugaren min, plasserte bagasjen, og tok en tur for å se hva båten hadde å by på. Jeg visste at det var en restaurant, noen små butikker og et område med spillmaskiner. Men jeg ante ikke hvor oppslukt jeg skulle bli av lyden og lyset der borte.
Jeg gikk ned en trapp og kom inn i et rom med glitrende lamper og fargerike skjermer. Først sto jeg litt ved inngangen og bare tok inn inntrykket. Det var en håndfull folk som sto ved noen maskiner. De trykket på knapper og stirret spent på hjulene som spant rundt. Jeg ble nysgjerrig og tenkte: «Hvorfor ikke prøve selv?» Jeg gikk mot en ledig slotsmaskin som het norske slots, sank ned i en stol og la noen mynter inn.
I det øyeblikket jeg trykket på knappen, føltes det som å hoppe ut i noe ukjent. Bølgene utenfor båten virket til å følge samme rytme som hjulene på skjermen. Når hjulene spant og symbolene danset foran øynene mine, kjente jeg et lite støt av glede. Jeg vet ikke helt hvorfor det føltes så sterkt, men det var som om spenningen i spillet og bevegelsen av skipet blandet seg i kroppen min. Det bruste i årene, og jeg fikk en følelse av at alt kunne skje.
Jeg vant ikke noe stort på første forsøk, men jeg fortsatte. Noen ganger fikk jeg små gevinster, nok til å fylle på innsatsen litt lenger. Andre ganger tapte jeg, og da måtte jeg ta meg i å ikke overdrive. Jeg ville ikke la meg rive med så mye at jeg glemte fornuften. Likevel var det noe med kombinasjonen av det milde gyngende dekket og de blinkende skjermene som gjorde opplevelsen ekstra pirrende.
En av kveldene gikk jeg ned til maskinene mens de fleste andre var oppe og spiste. Det var nesten tomt i rommet, og jeg kjente en ekstra spenning av å være der alene. Jeg kunne høre lyden av klirrende mynter og elektroniske lyder som blandet seg med den dype duren fra båten. Jeg trykket på knappen, så hjulene spinne, og for et øyeblikk var det som om hele verden var akkurat der. Jeg tenkte ikke på noe annet, bare håpet på en liten flaks.
Det var da jeg fikk en gevinst som var stor nok til at maskinen spilte en liten fanfare. Jeg gliste og tenkte: «Dette er ikke noe stort pengerush, men det er jammen gøy.» Jeg innså at jeg ikke egentlig var der for å bli rik, men for å oppleve spenningen og kjenne meg levende. Bølgene utenfor minnet meg om at jeg var på vei til et annet land, men det var inni meg det bruste mest.
Neste morgen, da jeg sto på dekk og så Danmark komme nærmere, følte jeg meg både rolig og fylt av energi. Tanken på gårsdagens slots og den boblende følelsen jeg hadde hatt, fikk meg til å smile. Jeg var spent på hva som ventet meg på land, men jeg visste også at jeg aldri ville glemme den lille maskinen i det hjørnet av båten, der jeg for et øyeblikk kjente at alt kunne skje, midt i bølgenes brus.
